Og plutselig - så bare er han på plass.
Et helt nytt liv - i mine hender.
Tanken er jo ganske overveldende, men også helt fantastisk.
Vi har blitt en familie på fire.
Minsten har blitt 3 uker nå, og hverdagen begynner å gå seg til.
Blogging blir det nok så som så med. Det jeg har av egentid prioriteres ofte til å lese alle de andre kjekke bloggene - det gir meg masse påfyll og energi. Men å få tid til å gjøre noe bloggverdig hjemme, og så faktisk få lagt det ut - det kan bli litt for ambisiøst. Så det er nok mulig det blir ganske rolig på bloggen her fremover.
Hurra for å nyte hverdagene, stjele ideer og inspirasjon fra andre, og bare la det skure!
